Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Snart tid for årets Leonidesverm


15.11.2017: Leonidene er en meteorsverm som er synlig hvert år rundt 18. november. Meteorene ser for oss jordboere ut til å strømme ut fra stjernebildet Løven, derav navnet Leonidene. Den beste datoen for å få med seg svermen er i år natt til 18. november, men i år blir aktiviteten fra Leonidene ganske moderat og langt unna aktiviteten fra f.eks. svermen Geminidene i desember. I år kan det likevel være verdt å oppleve fenomenet siden det ikke blir månelys som kan forstyrre skuet.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Ildkule fra Leonidene i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia


Når vår klode hvert år i november passerer gjennom støvbåndet etter komet 55P/Temple-Tuttle, treffer partiklene Jorden med ca. 71 km/s (256 000 km/t) og forårsaker flotte stjerneskudd. Partikler som er større enn 10 mm og som har masser på over et halv gram er kjent for å skape sterkt lysende meteorer. En slik meteorsverm kan tilføre Jorden rundt 12-13 tonn med partikler.

Leonide-svermen er svært kjent siden den enkelte år kan forårsake meteorstormer – et av de mest spektakulære himmelfenomenene som kan ses. Svermen kan skape store utbrudd med over 1000 meteorer i timen, mens andre ganger kan det være så få som 5–8 i timen. I år ventes 10-20 stjerneskudd i timen, omtrent det dobbelte av aktiviteten på en vanlig natt. Årsaken er at komet 55P/Temple-Tuttle som meteorpartiklene kommer fra, bruker 33 år på et omløp rundt Solen. Hver gang kometen befinner seg nærmest Solen i sin avlange bane, avgir kometen store mengder med støv som fortsetter å gå rundt Solen i omtrent samme bane som kometen. Det betyr at Jorden omtrent hvert 33. år passerer gjennom en spesielt tett del av støvbåndet.

Sist dette skjedde var rundt år 2000 da det var spektakulære meteorstormer (mer enn 1000 stjerneskudd i timen) flere år på rad. Ellers er utbruddene i 1966 og spesielt 1833 legendariske. I 1833 er det regnet ut at aktiviteten oversteg 240 000 meteorer i timen i hele 9 timer! Noe tilsvarende har trolig inntruffet også i tidligere tider og har hovedæren for at denne svermen har blitt berømt, men mellom disse sjeldne utbruddene har Leonidene ganske moderat aktivitet.

Berømt maleri av den ekstreme meteorstormen i 1833.
Maleri/foto: Adolf Vollmy/ Wikipedia


Når og hvordan kan du oppleve fenomenet?

Svermen varer helt fra 5. til 30. november, men det er bare rundt maksimum det er verdt å oppleve fenomenet. Datoen for maksimum varierer noe fra år til år, og i år vil natt til 18. november trolig være best.

Det beste tidspunktet å observere vil være fra rundt 01 og frem til himmelen så vidt begynner å lysne. Stjerneskuddene vil være mest synlig i tidlige morgentimer lokal tid siden vi da befinner oss på den siden av Jorden som beveger seg fremover og dermed mot selve svermen og fordi utstrålingspunktet i stjernebildet Løven da står høyest på himmelen. I enkelte tilfeller kan man også se spektakulære ildkuler. Fordi aktiviteten under maksimumet er relativt lavt, må man imidlertid ofte vente en god stund for å få oppleve slike.

Plasser deg på et så mørkt sted som mulig, og lengst mulig unna kunstig belysning. La øynene gradvis venne seg til mørket og vent tålmodig. Legg bort kikkerter og teleskoper siden disse gjør at du ser mindre av nattehimmelen. Det aller smarteste er å legge seg ned på bakken, for eksempel på en solseng, og se opp. Ikke se på mobilen eller andre lyskilder siden dette ødelegger nattesynet. For observatører som skal se fenomenet, ser det som nevnt se ut som om stjerneskuddene strømmer ut fra et punkt i stjernebildet Løven, men det beste er rett og slett å sett høyt på himmelen og kanskje litt mot øst.

Meteorer fra Leonidene fotografert i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato


Geminidene i desember

Årets største meteorsverm, Geminidene, opptrer rundt 13. desember med opptil 100-120 stjerneskudd i timen, noen ganger enda mer. Denne svermen varer i mange dager og har dessuten et relativt langvarig maksimum. I år vil heller ikke Geminidene bli forstyrret av månelys, så det er bare å glede seg – bruk gjerne Leonidene som en oppvarming!

Meteor fra en annen sverm (Perseidene)fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Flere himmelbegivenheter

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Nytt astroshow og nye foredrag!

Vårt tidligere show «Ad Astra 2222» sett av nærmere 20 000!

I høst startet vi ny turne med vårt helt ferske astroshow Out of Space!

Nye spennende foredrag om verdensrommet!

Astroshow for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no